-Sauer er så dumme, Mamma! sa Fredrik, et fremmelig barn med foreldre på besøk på landet.
-Det er fordi vi vil at de skal være det, svarte mammaen. -Lettere å få spist dem da.

Vi vet at vi mennesker begynte å domestisere sauer for mer enn 10 000 år siden. De spiste de villeste og avlet på de dummeste. Skulle det dukke opp en selvstendig tenkende sau i flokken ble den spist først.

Dette var nok et greit prinsipp også for de første røverhøvdingene som selv kom på banen i starten på landbruksrevolusjonen. Undersåttene måtte oppføre seg, ellers!

Men den ene røverhøvdingen slo den andre i hjel, så det var et usikkert yrke. Hva om man forsøkte å få en maktbase i flokken eh.. folket? Dessuten: Prevention is better than cure, som de sier, og etterhvert kom det søndagsskoler og leirtavler som lærte folk å respektere øvrigheten og arbeide i sitt ansikts sved. Den skumle røverhøvdingen ble vår Røverhøvding. Og vi sang og feiret Røverhøvdingens dag. Og vi visste at ledere, det måtte vi ha.

Og slik har det utviklet seg videre. Jeg begynte å spille det første Civilization-spillet da det kom tidlig på 1990-tallet. Der var det bl.a. snakk om skatt, og skatteoppkreveren var i starten en bøddel med maske og svær øks. Utover i spillet ble han erstattet med en kar i grådress.

I dag har vi politisk ledelse som vi kan velge selv, og de fleste er vel enige i at ordningen ikke er så verst. Bedre enn røverhøvdinger, sikkert. Men hvem andre enn oss står bak våre folkevalgte? Hvordan blir de vevd inn i et nett av finans som gjør at man lurer på om de kan lage menneskevennlig politikk i det hele tatt? Noen ser fremdeles vår Røverhøvding bak fasaden og synger sanger og ømmer for at han skal slippe formueskatt!